Da var årets siste klubb endelig på trappene. Riktignok litt forsinket, ettersom vi befant oss godt ute i desember, nærmere bestemt den tolvte, før vi klarte å samle oss. Andreas stilte som klubbleder og åpnet dørene til annekset, som ifølge Haraldsen krevde intet mindre enn tre lass med «sikkert-kjekt-å-ha» for å komme opp på et nivå som kunne kalles presentabelt.

Henrik, Morten, Hans Petter, Christoffer, Knut og Marius møtte opp denne uvanlig milde desemberkvelden. Årsmøtet sto på agendaen, men som vanlig fungerte snakketøyet bedre enn organiseringen. Likevel klarte vi, etter betydelig fram og tilbake, å fatte et faktisk vedtak: Sommerfest i juli, med +1. Dermed er det besluttet, og resten får vi improvisere oss frem til – slik tradisjonen tilsier.

Kveldens vert hadde gått for klassisk juletallerken (med obligatorisk store porsjoner med akevitt), og med god hjelp fra noen små nisser ble resultatet upåklagelig. Ribbe, poteter, brun saus, tyttebær, medisterkaker og pølser. Alt forsvant i et tempo som indikerte at ingen hadde spist siden lunsj!

Da kvissen skulle avholdes, tok Marius en symbolsk seiersrunde. Den var nemlig allerede avgjort for året ved forrige klubb, men det hindret ikke de øvrige i å gå til verket med imponerende kampvilje. Etter en rekke mildt sagt krevende spørsmål sto Henrik og Morten igjen som kveldens vinnere, mens resten delte en fredelig 2. plass. Ettersom dette var årets siste kviss, orket ingen å mase om sudden death for å dytte noen ned én plass. Hungeren etter noe attåt ble for stor.

Andreas fulgte opp med dessert i form av oppdelt frukt, krem – og solide, brune klassikere på bånd. Jeg er temmelig sikker på at den samme konjakkflasken har gjort tjeneste her i minst fem år på rad. Den holder fortsatt mål.

Sistemann dro hjem altfor sent, men det var helt i tråd med forventningene. Årets siste klubb måtte naturligvis avsluttes på verdig vis.

Dermed var klubbåret 2025 offisielt avsluttet. Takk for året – vi ses igjen neste år.