Årets første gutteklubb i 2026 ble arrangert av Morten, som modig nok tok på seg ansvaret for å samle gjengen igjen etter juleferiens moralske og fysiske forfall. Aleksander, Marius, Kristian, Andreas, Hans Petter og Christoffer møtte opp bevæpnet med godt humør, sterke meninger og historier som hadde blitt betydelig bedre siden sist de ble fortalt.

De obligatoriske statusoppdateringene ble gjennomført før middag, en slags uoffisiell terapitime der livets små og store utfordringer ble analysert med høy selvtillit og begrenset faglig grunnlag. Deretter kom kveldens hovedrett på bordet. En indisk kyllingrett med korrekt tilbehør og akkurat nok styrke til at enkelte begynte å revurdere egne valg allerede før desserten.

Etter middag var det klart for kviss. På grunn av stort oppmøte måtte klubben deles i tre lag. Hans Petter og Jens (et lag basert mer på optimisme enn strategi), Christoffer, Kristian og Andreas (selverklært ekspertpanel), samt Marius og Aleksander (to mann, én plan, ingen fasit).

Etter over tjue spørsmål, flere regelavklaringer og minst tre forsøk på å endre fasiten gjennom argumentasjon alene, var stillingen ekstremt jevn. Jens og Hans Petter stakk til slutt av med seieren med ett poengs margin, et resultat som umiddelbart ble møtt med mistanke, bortforklaringer og revisjonskrav fra resten av selskapet. De øvrige lagene måtte ut i sudden death, hvor Christoffer, Kristian og Andreas til slutt sikret andreplassen. Marius og Aleksander tok tapet med den verdigheten man forventer av voksne menn som akkurat har tapt en pubquiz.

Så var det dessert. Morten slo på stortromma med hjemmelaget ostekake med pepperkakebunn. En så solid innertier at samtalen stoppet opp i flere sekunder. Kaken forsvant raskere enn selvkontrollen utover kvelden, mens diskusjonen dreide over på konfirmasjon, et tema som viste seg å kunne skape overraskende sterke følelser hos menn som vanligvis kun hever stemmen om VAR-avgjørelser.

Til slutt ble det enstemmig vedtatt at kvelden måtte videreføres ute blant folk. Problemet var bare at det knapt fantes folk ute denne stille januarkvelden. Valget falt derfor naturlig på klassikeren Teak Kjelleren. Der ble øl etter øl konsumert i et tempo som tydet på at januar fortsatt ikke hadde fått med seg konseptet «hvitt». Stemningen steg jevnt helt til stengetid, hvor de fleste dro hjem med verdigheten sånn noenlunde intakt, med et par hederlige unntak som fikk anledning til å reflektere grundig over egne beslutninger morgenen etter. Nestemann ut er Hans Petter. Vi gleder oss.