Henrik slo opp dørene og Jens, Knut, Hans Petter, Andreas, Morten, Marius og Kristian møtte opp. Forventningene var skyhøye da ryktet om ertesuppe med ekstra mye kjøtt hadde spredd seg i klubbens kanaler med en hastighet som minner mistenkelig om en gruppe voksne menn som gleder seg litt for mye til middag.

Etter at alle hadde ankommet og utvekslet de rituelle strofene som hører til, det samme som alltid, bare litt høyere og med bedre selvtillit etter hvert glass, ble forretten satt på bordet. Noe fra havet. Godt var det, det er undertegnede ganske sikker på. Hva det var? Ikke godt å si. Minnene er vage, men smaken satt.

Så kom hovedretten. Henrik, som kjenner sine menn, hadde ikke tuklet med noe lite grann, han hadde hentet frem sin 10-liters kjele og fylt den til randen med ertesuppe som smakte som en klem fra bestemor, bare med mer kjøtt. Klubben spiste. Klubben var fornøyd.

Deretter kviss. Lagene ble satt opp med den typen rettferdighet som bare finnes blant menn som er overbevist om at akkurat deres lag er det sterkeste. Marius og Kristian på ett lag, Jens og Knut på et annet, og Hans Petter, Morten og Andreas på det tredje. Det ble heftige debatter. Det ble diskutert rettskriving. Det ble visstnok også diskutert skjønnskrift, noe som i seg selv er et tegn på at kvelden var inne i en særegen fase.

Til slutt endte Marius og Kristian i sudden death mot Hans Petter, Morten og Andreas. Spenningen var til å ta og føle på. Med minst mulig margin trakk Marius og Kristian det lengste strået, og feiret etterpå slik voksne menn gjør når de vinner noe som objektivt sett ikke betyr noe som helst.

Kaffe ble servert. Godsaker i lange baner fulgte. Sistemann hjem dro en gang inn i det nye døgnet, nøyaktig når er ukjent, og det er kanskje best slik.

Nestemann ut er Christoffer. Forventningene er herved satt.