Christoffer åpnet dørene i mai, og Hans Petter, Henrik, Jens og Marius møtte trofast opp. Noen andre valgte å løpe maraton i Stockholm fremfor å prioritere klubben, et svik av dimensjoner som ikke gikk upåmerket hen, og som vil bli minnet om med jevne mellomrom.

Marius og Jens ankom riktignok på vannvognen, med obligatorisk oppmøte på privat front morgenen etter som offisiell unnskyldning. Det la ingen demper på stemningen for øvrige medlemmer, som laget god nok stemning for alle sammen.

På kjøkkenet leverte Christoffer en klassiker som alltid slår an. Bruschetta til forrett, perfekt stekt indrefilet til hovedrett, og stracciatella til dessert. Samtlige nikket anerkjennende. Det gikk med noen kilo kjøtt i løpet av kvelden, så er du invitert til Christoffer er rådet enkelt – spis lett til lunsj.

Kvissen stod på programmet, og som alltid hadde klubbens medlemmer sterke meninger om alt fra spørsmålsformuleringer til kvissmasterens kompetanse og generelle livsvalg. Denne gangen ble det sololøp fremfor lag, noe som overraskende nok ikke reduserte protestnivået med så mye som ett desibel. Christoffer avsluttet med en kreativ bravur i form av oppgaven «carrot in the box», og da støvet la seg endte det hele i sudden death mellom Marius og Jens. Oppgaven var å fylle vann i et lite glass flytende i et større glass, ved hjelp av en teskje. Marius bommet på kalibreringen. Jens ikke. Kvissseier til Jens.

Vannvognsgjengen stakk tidlig noe som var like greit, da de uansett ikke hadde bidratt nevneverdig til de høylytte diskusjonene. Resten ble til de skammet seg litt dagen etter.

Nestemann ut er Andreas.