Fredag. Siste i mars. Årets første vårtegn hadde så vidt meldt sin ankomst – og med det også Knuts tur til å hoste klubb. Og for en kveld det ble! Nesten alle legendene møtte opp i god klubbform: Hans Petter, Henrik, Marius, Morten, Jens, Christoffer, Kristian, Andreas og kveldens æresgjest, Erik. Alle ankom med godt humør, tørste og sultne som ulver på noe skikkelig mat!

Knut åpnet festlighetene med en forrett som fikk det til å dirre i smaksløkene: focaccia, spekemat, oliven og diverse annet småsnacks ble servert med stil. Altså, dette var som å lande midt i en italiensk småby med sørlandsk gjestfrihet.

Så kom hovedretten – og her ble det levert – perfekt stekt biff, hasselbackpoteter, grønt for samvittighetens skyld og bernaise som kunne få en franskmann til å gråte av glede. Og i ekte Knut-ånd? Vin. Masse vin. Bobler til å starte med, hvitvin som snek seg med til biffen (og funka!), og rødvin som kom inn som en verdig avslutning på hovedretten. Michelin-stjernene dirret i lufta.

Kvelden trillet videre, og etter hvert kom det en kviss. Litt sent, som seg hør og bør. Kampen var jevn, poengene ble kastet rundt som konfetti, og til slutt – etter en helt unødvendig men utrolig dramatisk sudden death – gikk Marius, Henrik og Christoffer seirende ut som kveldens kvisskonger. Tross regnefeil og litt kreativ poengføring: Verdige vinnere!

Desserten? Ja… altså… ingen husker den. Den kan ha vært fantastisk. Den kan ha vært legendarisk. Den kan også ha vært glemt i kjøleskapet. Det blir et av livets små mysterier.

Sistemann forlot lokalet samtidig som fuglene begynte å synge, og vi kan vel si at vårens første klubb var en rungende suksess.

Neste klubb? Christoffer står for tur. Han har store sko å fylle – men det har han klart mange ganger før. 🍷🍖🧠