Denne gangen var det Christoffer som stod som vert for klubbkvelden, og han leverte som vanlig. Alle klubbens medlemmer dukket opp – riktignok på skift – der siste mann kom inn døra et par timer etter førstemann hadde rukket å ta farvel. Likevel, det må jo telle som alle til stede!

Christoffer disket som vanlig opp med et måltid det synger av, og denne gangen stod det tysk kraftkost på menyen: schweinhaxe med alt som hører til – surkål, poteter, og nok sennep til å få en middels pølsebod til å gå konkurs. Øl og vin rant som elver i et vikingeslag, og flere medlemmer innrømmet med tilfreds at de hadde forspist seg til det punktet hvor bukseknappen måtte kapitulere.

Etter maten – og etter at vi hadde trillet bort fra bordet – ble det arrangert kviss. Men ikke en sånn kjedelig en med årstall og geografi, nei da. Dette var en quiz med særpreg, sterkt inspirert av det herlige underholdningsshowet «Kongen Befaler». Oppgavene inkluderte alt fra miming til å prøve å lure motstanderlaget ved å late som man visste hva man drev med. Høydepunktet? En oppgave der man skulle svare feil, noe som viste seg overraskende vanskelig for flere.

Klubblederen, som vanlig både entusiastisk og lettere forvirret, støtte etter hvert på tekniske utfordringer som gjorde at poengsystemet kollapset totalt. Excel-arket ble et kaos, dommeren hadde drukket vin, og ingen skjønte hva som egentlig ga poeng. Løsningen var enkel og demokratisk: alle fikk 0. Like greit – så kunne alle føle seg som tapere og vinnere på én gang.

Kvelden ble rundet av med kaffe, dessert og et utvalg norsk whisky som antakelig kunne fått selv en skotte til å nikke anerkjennende. Den siste sjel ble observert sjanglende hjemover idet fuglene begynte å vurdere å stå opp.

Neste klubb står Jens for, og ryktene svirrer om mulig hyttetur. Med denne gjengen kan det bety hva som helst. Vi gleder oss!